Planter er levende vesener som dyr og mennesker. Men dyr og mennesker søker maten sin utenfra. Dette er imidlertid ikke tilfelle for planter. De produserer sin egen mat. I dette produksjonsstadiet spiller fotosyntese inn. Fotosyntese er en aktivitet som foregår med lysenergi.
Hva er fotosyntese?
Grønne blader inneholder klorofyll. Planter som dekker deres vanlige vannbehov og drar nytte av solenergi omdanner karbondioksid og vann til enkle sukkerarter og oksygen gjennom denne energien gjennom klorofyll. Dermed finner ernæring sted. Denne hendelsen kalles fotosyntese.
Solenergi, som omdannes til kjemisk energi, lagres som stivelse i planter. Den lagrede stivelsen brukes til utvikling av planter. Vekstprosessen i planter skjer med andre ord gjennom fotosyntese. Planteblader inneholder kloroplaststoff. Klorofyll finnes i tusenvis av kloroplastmaterialer. Hvert klorofyll fanger lys og omdanner det til energi. Dette skjer i en loop.
Hvordan skjer fotosyntese?
Fotosyntese er den første betingelsen for vekst og utvikling hos grønne bladplanter. For planter trenger også energi. De får ikke denne energien utenfra som dyr. De produserer og bruker det selv. Fotosyntese er en hendelse som skjer etter visse stadier:
1. Solenergi trenger inn i kloroplastene i grønne bladplanter.
2. Inne i kloroplastene er det klorofyll som gir planten dens grønne farge. Disse klorofyllene absorberer solenergi og konverterer den til kjemisk energi.
3. Kjemisk energi brukes innenfor rammen av et bestemt kretsløp og kombinert med karbondioksid og vann. På dette stadiet blir det til stivelse og oksygen.
Bruk av energi produsert ved fotosyntese
Oksygen og stivelse produsert ved fotosyntese brukes i forskjellige områder av planten. Først av alt er det et viktig krav for vekst og utvikling av planter. Noe av maten som produseres brukes som respirasjon i fotosyntetiserende celler. Denne respirasjonen finner sted om natten, når det ikke er solenergi. Det fungerer med andre ord som et lager for planter på en måte.
Noe av glukosen som produseres transporteres til ikke-fotosyntetiske deler av planten som frukt og stilk. Her gir det vekst, utvikling og modning. Noe av glukosen som når disse områdene omdannes til stivelse og lagres.
Ikke alt oksygenet som produseres ved fotosyntese brukes til respirasjon. Noe av det sendes til atmosfæren. Oksygen, som når atmosfæren som karbondioksid, tas deretter i sykluser for at fotosyntesen skal skje igjen. Dette sikrer ernæringsmessig balanse. Planter får også vann- og mineralbalansen som trengs for fotosyntese fra røttene.
